Hei igjen!
Som overskriften tilsier så er det nok ett militært innlegg. Jeg har vært på kurs i Bergen, fra mandag 18. mai til fredag 22. Sånn kort fortalt gikk dette kurset ut på å bli godkjent som visitasjon offiser, og for de av dere som lurer, nei det har ingentting med type visitsasjon som det securitas (på flyplasser ) , og politiet driver med. Dette går ut på visitasjon og kontroll av ikke militære fremmede fartøyer i norsk farvann. Veldig enkelt fortalt så går det ut på følgende fag:
Bordingskonseptet
Anløpsforskriftene
Operasjonsplanlegging
Egen sikkerhet
Kontroll av skipspapirer , mannskap og last
Eksaminasjon ( Kontroll over Sambandet)
Bevissikring og rapporter
Praktisk øving.
Vi var 14. stk på dette kurset, alle hadde vi forskjellig sivil bakgrunn, men felles for oss alle var vi enten har vært / var tilknyttet forsvaet. Mange av oss har vært / tidligere befal, og mange hadde også utenlands operasjoner bak seg. Dagene var lange og intensive, det var mye som skulle pugges og kunnes, mye teori som man forstår, men også en del praktiske øvelser. En av de var feks, å entre en leider riktig, også skulle vi klatre opp skutesiden, før vi skulle klartre ned igjen, og hoppe fra ett av de øverste trinnene, for så og svømme bort til redningsflåten som lå i vannet, selv om nordsjødrakten så ut som ett svært telt på undertegnede, og jeg så ut som ett romvesen, (manglet bare antenner på hodet), så greide jeg faktsik å svømme bort til redningsflåten og dra meg ombord. Jeg klarte til og med å la vær og bli gjennomvåt denne gangen.
Andre ting vi fikk prøve var feks da vi ble fraktet ut med Rib (liten båt), og måtte entr Kystvakt Skipet Senja, fra leider, det var 9. meter rett opp, men det gikk jammen bra det også =). Her fikk vi en omvisning ombord, og en grundig innføring i hvordan kystvakten gjennomfører sine inspeksjoner / visitasjoner. Legg merke til at jeg bruker disse to begrepene, de har litt med hverandre å gjøre, men er litt forskjellig likevel. ( Bare for å gjøre det litt forvirrende)
Ellers lærte vi en del om hvordan vi skulle innhente informasjon om ett fartøy, sånn at vi kunne danne oss ett godt bilde og sitte på mest mulig informasjon om akkurat dette fartøyet, før vi drog ned til havnen for å gjennomføre visitasjonen. Dette brukte vi 2. dager på , med praksis, jeg vil nok si at gruppe 2 (altså min gruppe), ble svært så drevne på torsdagen i hvertfall. Vi var akkurat kommet frem til hvor vårt fartøy lå, men vi rakk akkurat å se at de kastet loss, lenge før den oppsatte seilingsplanen deres, så vi hadde ikke noe annet å gjøre enn å innse at denne båten var tapt for oss. I stedenfor å måtte dra tilbake til Haakonsvern, for å finne nytt målfartøy, så hev guttene seg rundt, fant fram mobilene og fikk sjekket marine traffic, for å se om det var andre fartøyer i nærheten, og det var det jammen, mens vi var på tur bort neste mål, så kontakt jeg COSS, og fikk all informasjon om det nye målet vårt, og alle mann var oppdatert om dette, før vi faktisk parkerte på neste havn. Godt jobba gruppe 2 =)
Fredagen kl 0800... EXAMEN .... vi hadde pugget og lest i to døgn før, så nå skulle vi virkelig settes på prøve. Presis kl 0900, kom Orlogskaptein Jakobsen inn, også kjørte vi D-brief, og snakket om alt som var bra på kurset, og hva som kunne gjøres bedre til neste kurs igjen, og før vi fikk vite resultatet så sa han at dette ser veldig bra ut. Samtlige har bestått!!!! Så var det høytidlig utdeling av kursbevis til alle sammen!! =) og 5. dager i Bergen var plutselig over!
Det var noen timer til transporten til Flesland skulle gå, så i mellomtiden så pratet Lt. Kvisivk med Distrikt Hv -11, der fikk vi vite at jeg blant annet hadde blitt forfremmet til Konstabel ( korporal i hæren), siden kurset i Bergen var blitt bestått, og at de ville ha meg grunnkurs lederskaps kurs, så fort som mulig, og det gikk fortere enn jeg trodde, jeg pakker igjen bagen og tar på meg uniformen allerede den 20, august i år, og setter kurs for Værnes, for 7. dager på befalskurs. Består jeg der så kan jeg altså titulere meg selv som Kvartermester Gridsvåg ....:) ( Det er det samme som sersjant i hæren ).
tirsdag 26. mai 2015
lørdag 16. mai 2015
4.5 time og og 3x feilbestillinger på Mackdonalds i Molde
Ja, det er blitt en liten stund siden forrige innlegg, men inspirasjonen til å skrive har vært litt fraværende i det siste, umulig å si hvorfor, men nå har den igjen innfunnet seg , så da prøver jeg å få skrevet noen ord om hva som skjedde på Torsdag, på himmelspretten.
Etter å ha våknet som vanlig ( rundt 4-5 tida på morgenen), og konstatert at det var mange timer igjen før jeg faktisk skulle stå opp og kjøre til Molde, så greide jeg tilslutt å stå opp å tusle ut på badet og få på meg Dekkmann uniformen. Dagseddelen for denne dagen var egentlig "satt", noen dager i forveien, men at den skulle skulle utvikle seg slik den gjorde var det ingen som kunne ha forutsett. Plana var egentlig å møte frk. Monika Farstad utenfor Dekkmann og legge om til sommerdekk, siden hun likevel skulle kjøre noen på flyplassen til rundt 0900, mens vi skulle møtes på Dekkmann til 09:45, og det gjorde vi også, presis på minuttet , faktisk!. Desverre hadde det skjedd en del ting som gjorde at Monika hadde fått en litt annereldes start på dagen enn tenkt, og været var heller ikke på på vår side, for øyeblikket, så vi bestemte oss for å sette igjen en av bilene , og se om det var mulig å oppdrive noe frokost, og det ble det til gangs også.
Vi fant ut at Mack'n nettopp hadde åpnet, så vi toget inn der og ble naturlig nok først i køen. Frokost ble bestillt, den bestod av av løkringer, kyllinklubber og pom frites og smoothie, dette skulle i og for seg være en enkel og grei meny, men desverre slik ble det ikke. Maten kom på bordet, og vi valgte oss en bra utkikspost oppe i andre etasjen, hvor vi kunne sitte i fred, samtidig som vi kunne ha kontroll på hva som skjede utenfor vinduet. Plutselig sa Monika: " det var da utrolig hvor mange poser det var på brettet her da?", og ved nærmere undersøkelse fant vi ut at vi hadde fått tre poser med kyllingklubber , i stedenfor en pose med kyllingklubber med 3 stk, oppi, desverre var det ikke bare Monika som hadde bestillt feil, makker'n hadde gjort akkkurat det samme :) :)..
Makkerparet Farstad og Gridsvåg, fant ihvertfall ut at det var nok mat, og siden det fremdeles regnet ute, så ble vi sittende og prate om alt og ingenting, vi ble lærte mere om hverandres bakgrunner, alt fra det at noen ikke liker bilder fra tidlig alder ( hvorfor ble de kastet når sjangsen tilslutt bydde seg), hvor ligger bitterheten?, til helt hverdagslige ting som mann er opptatt av , osv . Det ble nesten som å gå til en psykolog, og det gikk begge veier =). Vi hadde vel i grunnen planlagt at skulle spise også dra tilbake til Dekkman for å skifte dekkene, men den ene timen ble faktisk til 4.5 time på Mack. Utrolig men sant, men kjedelig det hadde vi det i hvertfall ikke. Innimellom alt det seriøse pratet ble det da tid til litt spøk og morro og userøise Snapchater. Trur det kan nevnes at det gikk utover kjente personer son Rita, Yvonne, med flere :) :) Håper dere kan tilgi oss. Selv om starten på dagen, begynte dårlig, så tror jeg at humøret steg flere grader , og vi hadde en rett så trivelig dag. Konklusjonen er : Er DIN makker nede og lei, ta han / Henne med deg på MAck, og bestill feil i kassa :) :) :),...
14:40 forlot vi Mack, og dro tilbake til Dekkman, her brukte vi en 40, minutter på dekkskifte, også kontrollerte vi lufttrykket på Statoil, før vi satte kursen mot Sandsbukta og Elnesvågen. Etter en noe tvilsom forbikjøring inne i tunnellen så skiltes makkerne , og drog hvert til sitt. Jeg skulle en kjapp tur inni Sandsbukta for å hjelpe Atle med å installere ett Dash Cam, men måtte sette det opp midlertidg i mangel av det rette verktøyet, men vi fikk da bekreftet at det fungerte i det minste. Følte meg som en sivil up bil, der jeg kjørte innover mot Aurosen for å test kjøre det.
Da dette var gjort var det i grunnen bare å sette kursen hjemmover, hive seg i en god varm dusj, også legge seg etterpå. Var trøtt som en strømpe, men følte likevel at jeg hadde fått noe godt ut av dagen ihvertfall =) =).
Etter å ha våknet som vanlig ( rundt 4-5 tida på morgenen), og konstatert at det var mange timer igjen før jeg faktisk skulle stå opp og kjøre til Molde, så greide jeg tilslutt å stå opp å tusle ut på badet og få på meg Dekkmann uniformen. Dagseddelen for denne dagen var egentlig "satt", noen dager i forveien, men at den skulle skulle utvikle seg slik den gjorde var det ingen som kunne ha forutsett. Plana var egentlig å møte frk. Monika Farstad utenfor Dekkmann og legge om til sommerdekk, siden hun likevel skulle kjøre noen på flyplassen til rundt 0900, mens vi skulle møtes på Dekkmann til 09:45, og det gjorde vi også, presis på minuttet , faktisk!. Desverre hadde det skjedd en del ting som gjorde at Monika hadde fått en litt annereldes start på dagen enn tenkt, og været var heller ikke på på vår side, for øyeblikket, så vi bestemte oss for å sette igjen en av bilene , og se om det var mulig å oppdrive noe frokost, og det ble det til gangs også.
Vi fant ut at Mack'n nettopp hadde åpnet, så vi toget inn der og ble naturlig nok først i køen. Frokost ble bestillt, den bestod av av løkringer, kyllinklubber og pom frites og smoothie, dette skulle i og for seg være en enkel og grei meny, men desverre slik ble det ikke. Maten kom på bordet, og vi valgte oss en bra utkikspost oppe i andre etasjen, hvor vi kunne sitte i fred, samtidig som vi kunne ha kontroll på hva som skjede utenfor vinduet. Plutselig sa Monika: " det var da utrolig hvor mange poser det var på brettet her da?", og ved nærmere undersøkelse fant vi ut at vi hadde fått tre poser med kyllingklubber , i stedenfor en pose med kyllingklubber med 3 stk, oppi, desverre var det ikke bare Monika som hadde bestillt feil, makker'n hadde gjort akkkurat det samme :) :)..
Makkerparet Farstad og Gridsvåg, fant ihvertfall ut at det var nok mat, og siden det fremdeles regnet ute, så ble vi sittende og prate om alt og ingenting, vi ble lærte mere om hverandres bakgrunner, alt fra det at noen ikke liker bilder fra tidlig alder ( hvorfor ble de kastet når sjangsen tilslutt bydde seg), hvor ligger bitterheten?, til helt hverdagslige ting som mann er opptatt av , osv . Det ble nesten som å gå til en psykolog, og det gikk begge veier =). Vi hadde vel i grunnen planlagt at skulle spise også dra tilbake til Dekkman for å skifte dekkene, men den ene timen ble faktisk til 4.5 time på Mack. Utrolig men sant, men kjedelig det hadde vi det i hvertfall ikke. Innimellom alt det seriøse pratet ble det da tid til litt spøk og morro og userøise Snapchater. Trur det kan nevnes at det gikk utover kjente personer son Rita, Yvonne, med flere :) :) Håper dere kan tilgi oss. Selv om starten på dagen, begynte dårlig, så tror jeg at humøret steg flere grader , og vi hadde en rett så trivelig dag. Konklusjonen er : Er DIN makker nede og lei, ta han / Henne med deg på MAck, og bestill feil i kassa :) :) :),...
14:40 forlot vi Mack, og dro tilbake til Dekkman, her brukte vi en 40, minutter på dekkskifte, også kontrollerte vi lufttrykket på Statoil, før vi satte kursen mot Sandsbukta og Elnesvågen. Etter en noe tvilsom forbikjøring inne i tunnellen så skiltes makkerne , og drog hvert til sitt. Jeg skulle en kjapp tur inni Sandsbukta for å hjelpe Atle med å installere ett Dash Cam, men måtte sette det opp midlertidg i mangel av det rette verktøyet, men vi fikk da bekreftet at det fungerte i det minste. Følte meg som en sivil up bil, der jeg kjørte innover mot Aurosen for å test kjøre det.
Da dette var gjort var det i grunnen bare å sette kursen hjemmover, hive seg i en god varm dusj, også legge seg etterpå. Var trøtt som en strømpe, men følte likevel at jeg hadde fått noe godt ut av dagen ihvertfall =) =).
lørdag 25. april 2015
Endelig øvelse!!
TROPP RETT, på stedet HVIIL HVIIL!!!
Som dere skjønner, det er igjen kommet den tiden på året da Hv's - menn og kvinner ikler seg den blå eller grønne uniformen og er igjen klar for å yte litt ekstra for Konge og Fedreland. For min del ble dette årets happening, så langt. De siste dagene før selve øvelsen var jeg så ivrig at jeg søkte over alt på nettet for å finne en AP som faktisk kunne telle ned i dager , timer og minutter. Ikke tvil om at en stakkars Visekonstabel var veldig spent på sin aller første SHV - Øvelse. Dette skulle bli bra, det var jeg helt sikker på.. =)
Såh.. Søndags kvelden tok jeg en kjapp mønstring av alt utstyret, og tok ett utvalg av det utstyret jeg mente jeg hadde bruk for. Etter og ha tatt noen kjappe sjefsavgjørelser ble div ullsokker, fotposer osv, liggende hjemme. Full av forventinger la jeg meg den kvelden, men søvnen ville ikke komme, det var 1000 tanker som kretset rundt, men tilslutt så gikk da ro - signalet , og jeg fikk meg noen timers velfortjent søvn. Klokka sju neste morgen var det rett opp, på med uniformen, en siste sjekk av utstyret også det rett og slett "Let The Game Begin" :).
<--- Uka skal tilbringes i blått, var den siste meldinegn jeg la ut på Fb, før jeg lastet utstyret inn i bilen og gjorde meg klar for en halvtimes tur til Kristiansund. Hva som ventet meg der viste jeg absolutt ingenting om, men det skulle jeg snart finne ut av . Jeg fant kjapt og greit frem til Grunden 22 . og da jeg kom fra til den militære vaktposten fikk jeg beskjed om å vise legitimasjon, og når den var kontrollert og sjekket, så var det utlasting og av utstyr for deretter å parkere bilen, for så å møte opp på anvist plass, etter pålegg fra vaktpostene.
Det første jeg fikk høre var ,når jeg kom inn var følgende: " Du har til og med blanke sko", veldig bra, var det en løytnant som bemerket. ( Stjerne i boka altså), Deretter var det å plukke fra hverandre mp5, og merke den med Name Tag, våpnet skulle inspisere og isettes tennstempelfjær.
Som vanlig militær orden, ingenting overlatt til tilfeldighetene her, som dere kan se.
Mens våpnene ble kontrollert, og sammensatt, så ble allt mannskap beordret opp på i 2. etg for å samles. Her skulle det foregå informasjon , lunch, middag, leksjoner osv. Det første dagene var nok preget av litt forvirring, usikkerhet, 20. nye mannskaper nytilført til Shv, vi manglet utstyr alt fra blekk i skriveren på Personell kontoret, til befalet ikke helt visste hvordan ting skulle takles og gjøres. Det var nok mye nytt for alle, og læringskurven var nok høy. Mandagen var nok litt rotete, men stemmningen og moralen tror jeg var ganske høy likevel. Ettersom tiden gikk og den litt stive spenningen ble løst opp (fordi folk begynte å prate med hverandre), så ble det jo straks mye bedre. Så mandags kvelden var det en del av mannskapet som valgte å dra hjem for å sove til dagen etter.
Tirsdagen bestod egentlig av følgende: Sjømannsattest til legen, for alle som skulle ombord på fartøy, jeg ble godkjent hos legen og har nå en attest som er gyldig frem til 2017.Jeg kan faktisk søke meg på sjøen, sivilt om jeg vil nå =). Deretter var det en leksjon i sanitet, før vi ble sendt på skytebanen, her var det funksjonstest av våpenet. Samlinga på skiva ble ihvertfall bedre og bedre, også var det jo litt artig å få skyte igjen også. =)
Som dere ser , her har vi en blanding av landhv sine styrker og shv sine styrker. Jeg må innrømme at lyden fra våre Mp5, ble temmelig liten i forhold til kanonenden fra AG3', når de grønne gutta åpnet ild. Glad jeg har Mp5, og ikke Ag3, med min kroppsbygning og Bmi så ville jeg nok blitt slengt temmelig langt bakover , i fra rekylen på Ag3n. ;), også hersker det jo ingen tvil om at vi i blått er langt mere flott og se på enn de grønne, det er jo helt klart :-)
Moralen er høy, og smilet på plass, selv om det ble mye venting på skytebanen, siden det var maks 6, stykker i gangen på standplass, og de grønne også skulle skyte . Litt trangt om plassen med andre ord.
Etter skytingen kom vi tilbake til Grunden 22, og fikk beskjed om at vi skulle inn på undervisningsrommet for mer opplæring på det ustyret vi skulle bruke under øvelsen. For oss som kom rett fra skytebanen ble ikke det spesielt effektivt da vi kun fikk med oss de 10. siste minuttene av den leksjonen til KyP operatørene. Heldigvis fikk vi mer undervisning og erfaring senere, men det visste vi ikke da.
Her legger jeg bare inn noen bilder for å vise området hvor vi var.
Utsikt til Storkaia i Kristiansund
Stemningsbilder en tidlig morgen kl 0730
Sundbåten på vei ut .
Onsdagen begynte ting å skje. Vi fikk beskjed om at vi skulle gå ombord i MS Skulebas, fartøyet som skulle være moderskip (flaggskip) i shv sin maritime operative enhet. I tilegg så hadde vi to mindre hurtigående fartøyer som også skulle være med. Forskyninger, utstyr og annet ble lastet ombord i båtene, for vi hadde fått ordre om at vi mest sannsynlig kom til å legge fra kai allerede samme kvelden.
Her ser vi "Flaggskipet", Skulebas som er jeg var ombord på. Stor båt, og den var helt perfekt i forhold til oppdraget vi skulle løse. Da var vi kommet ombord, og alle hadde fått tildelt lugarer, så var det på tide å sette opp hvem som skulle blekle hvilken stilling, alt fra hvem er kokk, maskinist, skytter, og hvor alle skulle være på post når alarmen gikk. Mye adminstraivt , men sånn må det jo være skal ting fungere. Vi merket at moralen og stemmningen ble ytterligere løftet når vi endelig kom oss ut fra hovedkvarteret og ombord. Mannskapet ble mer fokuksert på det oppdraget vi skulle løse, og hvordan ting skulle gjøres. Vi ble en bra gjeng ombord, der alle hjalp til, og viste også omsorg for hverandre *host, bare spørr gutta på broen når kommende Viss. OFf, ble sjøsyk* ;) :)
Liten plass på lugaren, men greit nok til to personer. Sjelden vi var samme så lenge i samme rom, før enten den eller den andre skulle på vakt. Yep, jeg hadde overkøya, og selv til meg ble det lavt under taket. For å åpne skapdøra så måttte jeg faktisk lukke igjen lugardøra, siden skapet var gjemt bakom den. Vi kom nå i grunnen ganske fort inn i rutine, ble fort kjent ombord på skipet og ting begynte å fungere slik som det skulle.
Broen
Her ser vi en av Operasjons assistentene som overvåker skipstraffiken via elektronisk plott på pcn og via radarskjermen. Vi som til en hver tid hadde brovakt hadde flere forskjellige oppgaver. En mann var til hver tid på utikk med kikkert for å obsereve etter fienden visuelt ,mens Ops Ass'n følge med på radar, pc og samband. I tilegg så hadde undertegnede og visitasjons assistenten som oppgave å utføre eksaminasjon av mistenkelige skip , over sambandsradio når vi fikk ordre om dette fra hovedkvarteret. Noe vi etterhvert ble ganske gode på, selv med ett 30. minutters lynkurs på tirsdagen, rett før vi skulle seile, litt mer informasjon og forklaring på ting når vi hadde kommet ombord på fartøyet. Jeg må vel innrømme at jeg glemte meg bort og ble litt for ivrig , da vi "spillte" mot MS Sula, (ett annet fartøy som liksom skulle simulere fienden). Ordene " You willl answer me now, or i will open fire at you), ble litt for mye innlevelse, så jeg fikk en skrape fra skvadronsjefen , men samtdig så fikk jeg frem ett poeng om at dette kunne ha skjedd i en reeel situasjon, når absolutt alle andre muligheter var oppbrukt, skal passe på at jeg ikke gjør den tabben igjen. hehe.. Ellers av morsomheter som ble meldt inn over sambandet, var at en turgårer med hund, hadde klart å utløse snublebluss som en Kyp post hadde satt opp, men i stedet for smell, så ble det uling, rett og slett fordi at kyp hadde vært og kjøpt inn en hel haug med voldtektsalarmer som de hadde satt opp i ring rundt leiren sin. Det ble litt flirng av dette da :).
Den første nattevakten min gikk ganske fint , sjøen var rolig og ingen tegn på at noe værre skulle skje, i to døgn senere. Vi plottet mye sivil skipstraffikk, og fikk etterhvert ordre fra hovedkarteret om å kjøre en eksaminisjon av dette. Dette gikk veldig bra, og jeg fikk skryt av veilederen min når jeg kom på vakt igjen dagen etter. ( 6. timers vakt ,6 timers "fri" ,også 6. timers vakt igjen). Skjemane var ritkig utfylt, og alt såre vel. Desverre var ikke sjøen så fin som da jeg hadde forlatt broen 6. timer tidligere. Det var begynt å blåse opp, og sjøen gikk nokså høy, det førte etterhvert til at undertegnede ble temmelig sjøsyk, og ikke stand til å få utføre jobben sin på skikkelig vis. Synes litt synd på Viss. Assistenten min som desverre måtte ta over mye av mine vakter, men jeg fikk full forståelse fra alle, for det var flere ombord som hadde vært sjøsyke ved andre anledninger. Det er IKKE å anbefale , så neste gang skal jeg i hverfall sørge for ha sjøsyke tabeletter med meg / andre hjelpemiddler for å døyve den :)
Her ser vi skipsjefen, fenrik Rolf, og en av gutta på utikkken. Fienden kunne jo dukke opp når som helst så gutta var alltid årvåkne og på vakt.
På bildet under er vi ute operasjonsområdet.
Ble ikke helt bra bildet dette, da jeg fikk gjennskinn av blitsen, sidne jeg tok bildet rett gjennom ruta, men bare for å vise området rundt båten da.
Operasjonsområdet
Opersajsonsområdet. Vår hovedoppgave var egentlig overvåking av skipstraffikk, holde utikk etter fiendtlige fartøyer, og rappoerte om alle bevegelser og ting som skjedde tilbake til hovedkvarteret, Casene løste vi med glans, alle som har deltatt på øvelsen har fått gode tilbakemeldinger fra "spilledelsen", støtte teamet som var kommet opp fra Bergen, for å se hvordan befalet i SHV jobber, så i for seg så var øvelsen meget vellykket, motivasjon og stå på viljen var enorm, både for sjø og landstyrkene. Så klart er det ting vi kan gjøre bedre, og de erfarigene vi høstet nå, må selvfølgelig være med å gjøre neste øvelse enda bedre, vi må jo alltid ha noe å strekke etter, for at ting skal funke, det er helt klart, dette ble selvsagt nevnt på "Hot wash up møtet", og sjefens Time, før øvelsen kunne erklæres for helt avsluttet.
Dette MÅTTE jeg bare ett bilde av, det er en oversikt over hvem skal være i hvilken stilling. Kontrolloffiser Gridvåg. Ja tro det eller jeg, SHV Nordmøre har aldri hatt noe visitasjons lag før, så jeg og en til er nå med på forme dette slik vi vil ha det. Jeg for min del skal til Bergen på Visitasjonskurs, det skjer allerde i år, muligens i Mai, og neste år kommer det beordring til Befalskurs / Grunnkurs lederskap, da får jeg bytte ut de røde distinksjonene mine med 3. flotte gullanker i stedenfor. ? Kvartermester Gridsvåg? det høres både flott og skremmende ut på samme tid, men jeg tror jeg skal klare det, selv om det måtte innebære og stå framfor andre og holde leksjon.
<---Visekonstabel ---- Til Kvartmester --> :)
Det er helt sikkert mer jeg kunne ha skrevet om denne øvelsen, ,men da tror jeg soga hadde blitt lang, og kjedelig og lese. så jeg avrunder med å si at dette er slik jeg oppfattet min første øvelse med Nordmøre SHV. Ser jeg vekk i fra to døgn med sjøsyke så syntes jeg det var helt topp å få på meg uniformen igjen , og gjøre en innsat for Konge, Fedreland og Flaggets heder! Eller som det nye mottoet til Nordmøre SHV, har blitt " WE FIX".... Over ut fra Visekonstabel Gridsvåg........ :)
Som dere skjønner, det er igjen kommet den tiden på året da Hv's - menn og kvinner ikler seg den blå eller grønne uniformen og er igjen klar for å yte litt ekstra for Konge og Fedreland. For min del ble dette årets happening, så langt. De siste dagene før selve øvelsen var jeg så ivrig at jeg søkte over alt på nettet for å finne en AP som faktisk kunne telle ned i dager , timer og minutter. Ikke tvil om at en stakkars Visekonstabel var veldig spent på sin aller første SHV - Øvelse. Dette skulle bli bra, det var jeg helt sikker på.. =)
Det første jeg fikk høre var ,når jeg kom inn var følgende: " Du har til og med blanke sko", veldig bra, var det en løytnant som bemerket. ( Stjerne i boka altså), Deretter var det å plukke fra hverandre mp5, og merke den med Name Tag, våpnet skulle inspisere og isettes tennstempelfjær.
Som vanlig militær orden, ingenting overlatt til tilfeldighetene her, som dere kan se.
Tirsdagen bestod egentlig av følgende: Sjømannsattest til legen, for alle som skulle ombord på fartøy, jeg ble godkjent hos legen og har nå en attest som er gyldig frem til 2017.Jeg kan faktisk søke meg på sjøen, sivilt om jeg vil nå =). Deretter var det en leksjon i sanitet, før vi ble sendt på skytebanen, her var det funksjonstest av våpenet. Samlinga på skiva ble ihvertfall bedre og bedre, også var det jo litt artig å få skyte igjen også. =)
Etter skytingen kom vi tilbake til Grunden 22, og fikk beskjed om at vi skulle inn på undervisningsrommet for mer opplæring på det ustyret vi skulle bruke under øvelsen. For oss som kom rett fra skytebanen ble ikke det spesielt effektivt da vi kun fikk med oss de 10. siste minuttene av den leksjonen til KyP operatørene. Heldigvis fikk vi mer undervisning og erfaring senere, men det visste vi ikke da.
Utsikt til Storkaia i Kristiansund
Stemningsbilder en tidlig morgen kl 0730
Sundbåten på vei ut .
Onsdagen begynte ting å skje. Vi fikk beskjed om at vi skulle gå ombord i MS Skulebas, fartøyet som skulle være moderskip (flaggskip) i shv sin maritime operative enhet. I tilegg så hadde vi to mindre hurtigående fartøyer som også skulle være med. Forskyninger, utstyr og annet ble lastet ombord i båtene, for vi hadde fått ordre om at vi mest sannsynlig kom til å legge fra kai allerede samme kvelden.
Her ser vi "Flaggskipet", Skulebas som er jeg var ombord på. Stor båt, og den var helt perfekt i forhold til oppdraget vi skulle løse. Da var vi kommet ombord, og alle hadde fått tildelt lugarer, så var det på tide å sette opp hvem som skulle blekle hvilken stilling, alt fra hvem er kokk, maskinist, skytter, og hvor alle skulle være på post når alarmen gikk. Mye adminstraivt , men sånn må det jo være skal ting fungere. Vi merket at moralen og stemmningen ble ytterligere løftet når vi endelig kom oss ut fra hovedkvarteret og ombord. Mannskapet ble mer fokuksert på det oppdraget vi skulle løse, og hvordan ting skulle gjøres. Vi ble en bra gjeng ombord, der alle hjalp til, og viste også omsorg for hverandre *host, bare spørr gutta på broen når kommende Viss. OFf, ble sjøsyk* ;) :)
Den første nattevakten min gikk ganske fint , sjøen var rolig og ingen tegn på at noe værre skulle skje, i to døgn senere. Vi plottet mye sivil skipstraffikk, og fikk etterhvert ordre fra hovedkarteret om å kjøre en eksaminisjon av dette. Dette gikk veldig bra, og jeg fikk skryt av veilederen min når jeg kom på vakt igjen dagen etter. ( 6. timers vakt ,6 timers "fri" ,også 6. timers vakt igjen). Skjemane var ritkig utfylt, og alt såre vel. Desverre var ikke sjøen så fin som da jeg hadde forlatt broen 6. timer tidligere. Det var begynt å blåse opp, og sjøen gikk nokså høy, det førte etterhvert til at undertegnede ble temmelig sjøsyk, og ikke stand til å få utføre jobben sin på skikkelig vis. Synes litt synd på Viss. Assistenten min som desverre måtte ta over mye av mine vakter, men jeg fikk full forståelse fra alle, for det var flere ombord som hadde vært sjøsyke ved andre anledninger. Det er IKKE å anbefale , så neste gang skal jeg i hverfall sørge for ha sjøsyke tabeletter med meg / andre hjelpemiddler for å døyve den :)
Her ser vi skipsjefen, fenrik Rolf, og en av gutta på utikkken. Fienden kunne jo dukke opp når som helst så gutta var alltid årvåkne og på vakt.
På bildet under er vi ute operasjonsområdet.
<---Visekonstabel ---- Til Kvartmester --> :)
Det er helt sikkert mer jeg kunne ha skrevet om denne øvelsen, ,men da tror jeg soga hadde blitt lang, og kjedelig og lese. så jeg avrunder med å si at dette er slik jeg oppfattet min første øvelse med Nordmøre SHV. Ser jeg vekk i fra to døgn med sjøsyke så syntes jeg det var helt topp å få på meg uniformen igjen , og gjøre en innsat for Konge, Fedreland og Flaggets heder! Eller som det nye mottoet til Nordmøre SHV, har blitt " WE FIX".... Over ut fra Visekonstabel Gridsvåg........ :)
søndag 15. mars 2015
Lars Einar gjør ting han IKKE kan
Heisan , for en herlig søndag dere!!
I dag fikk jeg altså ånden over meg, nei ikke den hellige ånde, dårlige ånde , arbeidsånden eller andre spirituelle ting, men rett og slett bakeånden. Siden jeg har vært så godtesjuk / kakesjuk i det siste , innså jeg tilslutt at skulle det bli noe på meg, (ikke sex), men kake eller lignende , ja da måtte jeg rett og slett ta (turbo)mixeren i egne hender. Med stort pågangsmot, arbeidslyst (nei, der kom jo arbeidsånden snikende likevel), fant jeg fram det jeg trengte. Det første hinderet var rett og slett og få målt opp ca 125 gram med smør som skulle smeltes. Etter å ha stirret lenge nok på smørpakken med strekene og målt den opp og ned og i mente, fant man ut at det ikke var så vanskelig likevel, smøret skulle nå uansett bare rett opp i en kasssrolle for å smeltes. Mens smøret stod og smeltet i sett eget fett, (haha), så fant jeg frem kjeksblandingen og hadde den i en bolle, mens jeg ventet utolmdig på at smøret skulle smelte, skikkelig feite saker for å si det sånn..Ugh!!!
Ett etter ett par timer på kjøkkenet, uten alt for mye "styr og ståk", va det bare å sette den i kjøleskapet og vente spent på resultatet. Spenningen var til og ta og føle på, noen tok til tårene, mens andre mer eller mindre måtte ha hjertemassasje, munn til munn og andre "wake up Calls", rett og slett, for så spennede var det. Vi , imidlertid, valgte og ta oss en tur ut i det fine været, rett og slett for å trekke inn litt frisk vårluft, kjøre med radiostyrt brannbil, og ta en runde på sparkesykkel. Etter en liten diskusjon, mellom far og sønn, ble det bestemt at også far skulle prøve seg en runde på sparkesykkel, det gikk tåelig bra, til stor glede for publikum og stormende jubel. Det mistenkes nok at noen regnet med at gamlingen kom til å dette av sparkesykkelen, men der ble de altså grundig snytt for en ekstra latter.
Det skulle naturlig nok ha vært satt inn bilde av før og resultat , men pga at teknikken ikke helt sammarbeider er dette midlertid utsatt. Data'n er nede, er en ofte brukt unnskylding i våre data dager, også data'n son skulle gjøre alt så mye enklere, ja til og med penn og papir skulle vekk ,men det er en sannhet med modifiksjoner, for det er nemmelig IKKE sant, vi bruker jo mer papir enn noengang før.
Resultatet av kakebakingen ble , ok , til å være første gang. Smaken og utseende var også greit, men hadde neppe stått til noe seier i en eventuell konkurranse , men jeg må nå i hvertfall gratulere meg selv med at jeg greide å følge en oppskrift. Greit...Det neste steget blir å klare og lese en Ikea tegning, sliter litt med den biten enda, men det blir vel om ca 40. år eller deromkring?? :), så det er bra jeg kjenner fagfolk som kan å skru Ikea. =) Ellers kan det v el nevnes at kaka var så søt, at selv undertegnede greide maks to kakestykker, for at det ikke skulle bli for mye.
Hm.. Også kom jaggu den bermøte arbeidsånden også snikende. 3. maskin med klær er faktisk satt på, og tørketrommel nr 1. er faktisk tømt og satt på igjen.. Alt i ett, effektiv husmor/ far i dag. Så nå skal jeg ta og slenge meg på sofaen og bare nyte resten av søndagen. :)
I dag fikk jeg altså ånden over meg, nei ikke den hellige ånde, dårlige ånde , arbeidsånden eller andre spirituelle ting, men rett og slett bakeånden. Siden jeg har vært så godtesjuk / kakesjuk i det siste , innså jeg tilslutt at skulle det bli noe på meg, (ikke sex), men kake eller lignende , ja da måtte jeg rett og slett ta (turbo)mixeren i egne hender. Med stort pågangsmot, arbeidslyst (nei, der kom jo arbeidsånden snikende likevel), fant jeg fram det jeg trengte. Det første hinderet var rett og slett og få målt opp ca 125 gram med smør som skulle smeltes. Etter å ha stirret lenge nok på smørpakken med strekene og målt den opp og ned og i mente, fant man ut at det ikke var så vanskelig likevel, smøret skulle nå uansett bare rett opp i en kasssrolle for å smeltes. Mens smøret stod og smeltet i sett eget fett, (haha), så fant jeg frem kjeksblandingen og hadde den i en bolle, mens jeg ventet utolmdig på at smøret skulle smelte, skikkelig feite saker for å si det sånn..Ugh!!!
Ett etter ett par timer på kjøkkenet, uten alt for mye "styr og ståk", va det bare å sette den i kjøleskapet og vente spent på resultatet. Spenningen var til og ta og føle på, noen tok til tårene, mens andre mer eller mindre måtte ha hjertemassasje, munn til munn og andre "wake up Calls", rett og slett, for så spennede var det. Vi , imidlertid, valgte og ta oss en tur ut i det fine været, rett og slett for å trekke inn litt frisk vårluft, kjøre med radiostyrt brannbil, og ta en runde på sparkesykkel. Etter en liten diskusjon, mellom far og sønn, ble det bestemt at også far skulle prøve seg en runde på sparkesykkel, det gikk tåelig bra, til stor glede for publikum og stormende jubel. Det mistenkes nok at noen regnet med at gamlingen kom til å dette av sparkesykkelen, men der ble de altså grundig snytt for en ekstra latter.
Det skulle naturlig nok ha vært satt inn bilde av før og resultat , men pga at teknikken ikke helt sammarbeider er dette midlertid utsatt. Data'n er nede, er en ofte brukt unnskylding i våre data dager, også data'n son skulle gjøre alt så mye enklere, ja til og med penn og papir skulle vekk ,men det er en sannhet med modifiksjoner, for det er nemmelig IKKE sant, vi bruker jo mer papir enn noengang før.
Resultatet av kakebakingen ble , ok , til å være første gang. Smaken og utseende var også greit, men hadde neppe stått til noe seier i en eventuell konkurranse , men jeg må nå i hvertfall gratulere meg selv med at jeg greide å følge en oppskrift. Greit...Det neste steget blir å klare og lese en Ikea tegning, sliter litt med den biten enda, men det blir vel om ca 40. år eller deromkring?? :), så det er bra jeg kjenner fagfolk som kan å skru Ikea. =) Ellers kan det v el nevnes at kaka var så søt, at selv undertegnede greide maks to kakestykker, for at det ikke skulle bli for mye.
Hm.. Også kom jaggu den bermøte arbeidsånden også snikende. 3. maskin med klær er faktisk satt på, og tørketrommel nr 1. er faktisk tømt og satt på igjen.. Alt i ett, effektiv husmor/ far i dag. Så nå skal jeg ta og slenge meg på sofaen og bare nyte resten av søndagen. :)
mandag 9. mars 2015
Team FG blir født (Oppkjøring April 2014), skryt og en heftig snuoperasjon
Det var en mørk og stormfull aften... Nei, det var det aldeles ikke, det var jo tross alt en litt sen dag den 26. Mars at Rita fikk en snapp som fortalte at du var på Mørkekjørings kurs. Litt strengt tittet du på meg gjennom skjermen og sa : " Å jaså, er det Rita som har sladret no da " , hvor jeg svarte at " vi kjørelærere får med oss sånt vet du, så jeg ønsket deg bare lykke til på veien mot lappen
Litt senere tok jeg, sjenert som jeg er, kontakt med miss. Farstad på Fb - chatten , og fikk høre hvor langt hun var kommet i sin oppkjøring. Etter litt fram og tilbake fikk jeg vite at fra en gitt dato til oppkjøringsdagen var det akkurat 3, uker. Gjett om vi fikk det travelt med å komme i gang, vi avtalte noen spillergler, og grunnlaget for "Jeg har en plan", ble lagt. Team FG var født, selv om vi ikke visste det akkurat da.
Du gav meg tillit, og jeg fikk komme hjem til deg en ettermiddag, der du orienterte meg om hvor langt du var kommet, hva du hadde vært igjennom, og hva du måtte trene mere på. Etter en grundig gjennomgang kom vi fram til at det var bykjøring, vikeplikt og rundkjøring som var din "greie". Du sa at dette var småfeil, jeg sa at det kalles for uerfarenhet, og du var enig.
Etter den første gjennomkjøringen din, den kvelden, syntes du at du hadde gjort det meget dårlig. Jeg derimot syntes du hadde gjort det opp til 90% bra, de siste 10% var rett og slett fordi du hadde ny instruktør og ukjent bil. Jeg vet ikke hvor mange timer vi brukte hver gang vi var ute (mulig det står i kjøreloggen min) , men det var uttalige mange timer, som sakte men sikkert ble til netter. Vi drillet rundkjøring opp og ned og i mente, tilslutt så innførte vi 5r systemet. 1. poeng for hver riktig ting du gjorde, maks 5. oppnåelige poeng, du greide det tilslutt. Kanskje det var derfor jeg gav deg tilnavnet 5'rn Farstad? :)
I tilegg til vikeplikt, plassering, rundkjøing, speil, tegn , signal osv, og når du etterhvert fikk troa på deg selv, at dette greier du, da kom resten nesten av seg selv. Den første seieren din var vi trente å rygge oss på plass (en oppgave vi hadde fått av Yvonne), stolt som bare det tok du snap og sendte til henne. Du fikk noen runder med ryggetrening, og tilslutt sa, jeg nå går jeg ut av bilen og ser på at du greier det, og det gjorde du jammen. (Jeg husker du traff venninda de på gamle biltema, og du bermeket dobbelparkeringen hennes hehe)
Så lenge du kjørte med meg , så var du rolig og avslappet, du tok instruksene veldig bra, og var heller ikke redd for å gjør en feil, du visste at da ville vi prøve å rette den opp med engang, og drille til feilen ikke var noen feil lengre. Av ukjente grunner ble du litt mere nervøs når du var i skolebilen, du følte deg ikke helt vel, mulig du følte deg litt mere presset og litt mere nervøs? Jeg vet ikke.
Så kom nedturen... Du hadde hatt prøveoppkjøring, på arket stod det 14. punkter som ikke var bra nok. Jeg greide tilslutt og overtale deg, til at har du først ramlet av hesten, så må du oppå igjen. 7-8 timer brukte vi på drille den ettermiddagen /kvelden og senere natten, for du visste at Yvonne ville prøve deg i alt dette, allerede dagen etter. Jeg hadde fått den æren om å bli med dere ut på kjøretimen, den påfølgende dagen, som observatør i baksetet. Utstyrt med det berømte notatheftet mitt, og en litt små nervøs Monika, møtte vi Yvonne på avtalt plass. Turen gikk til Molde og omegn, og for hver rundkjøring vi passerte inne i Molde, holdt jeg diskre opp x-antall fingre i speilet ditt, slik a du faktisk fikk med deg hvor mange poeng du fikk, også avsluttet vi turen i Elnesvågen. Jeg husker en ting som Yvonne sa, "hadde dette vært en oppkjøring, hadde sensor skrevet bestått, det skjemaet fra i går, kan du bare glemme". Vi fikk skryt av Yvonne, og selvtilliten til både deg og meg steg flere hakk. High - Five!
Resten av oppkjøringa de gikk som en lek. På de tre ukene vi trente i lag, utviklet du deg ENORMT, fra å nesten ligge på bunn til på komme på topp. Jeg husker jeg møtte dere den 15. April på biltilsynet, du fikk de siste instrukser fra Yvonne, også var det bare å sette i gang. Jeg og Yvonne så deg vel avgårde med sensor, jobben var så og si gjort, det var bare eksamen igjen. Både jeg og Yvonne hadde en god følelse for dagen, selv om du sikkert ikke hadde det, det er ganske normalt.
Senere på kvelden fikk jeg den endelige bekfreftelsen på at lappen var i boks, jobben var gjort og du var stolt som ei høne? ;). , også gikk det kort tid, og vips så stod din første bil foran garasjen.
Og det var her vi fant ut at Team Fg virkelig var født, i etterkant har vi jo sett at når vi slår oss i lag, ja da får vi til det meste. (Nevner bare lyspære skift, både foran og bak , dekkskifte osv.)
Monika, tusen takk for at du gav meg tillit, det ble en vinn - vinn situasjon, du lærte om det lille jeg kan om traffiken, og jeg ble oppdatert på hvordan kjørelærerne jobber med elev . Kort sagt , du lærte meg og jeg lærte av deg! :)
Som elev var du og er du dyktig, du lærte fort, jeg ønsker deg lykke til med mange maaaange mil i hjulene. =)
Litt senere tok jeg, sjenert som jeg er, kontakt med miss. Farstad på Fb - chatten , og fikk høre hvor langt hun var kommet i sin oppkjøring. Etter litt fram og tilbake fikk jeg vite at fra en gitt dato til oppkjøringsdagen var det akkurat 3, uker. Gjett om vi fikk det travelt med å komme i gang, vi avtalte noen spillergler, og grunnlaget for "Jeg har en plan", ble lagt. Team FG var født, selv om vi ikke visste det akkurat da.
Du gav meg tillit, og jeg fikk komme hjem til deg en ettermiddag, der du orienterte meg om hvor langt du var kommet, hva du hadde vært igjennom, og hva du måtte trene mere på. Etter en grundig gjennomgang kom vi fram til at det var bykjøring, vikeplikt og rundkjøring som var din "greie". Du sa at dette var småfeil, jeg sa at det kalles for uerfarenhet, og du var enig.
Etter den første gjennomkjøringen din, den kvelden, syntes du at du hadde gjort det meget dårlig. Jeg derimot syntes du hadde gjort det opp til 90% bra, de siste 10% var rett og slett fordi du hadde ny instruktør og ukjent bil. Jeg vet ikke hvor mange timer vi brukte hver gang vi var ute (mulig det står i kjøreloggen min) , men det var uttalige mange timer, som sakte men sikkert ble til netter. Vi drillet rundkjøring opp og ned og i mente, tilslutt så innførte vi 5r systemet. 1. poeng for hver riktig ting du gjorde, maks 5. oppnåelige poeng, du greide det tilslutt. Kanskje det var derfor jeg gav deg tilnavnet 5'rn Farstad? :)
I tilegg til vikeplikt, plassering, rundkjøing, speil, tegn , signal osv, og når du etterhvert fikk troa på deg selv, at dette greier du, da kom resten nesten av seg selv. Den første seieren din var vi trente å rygge oss på plass (en oppgave vi hadde fått av Yvonne), stolt som bare det tok du snap og sendte til henne. Du fikk noen runder med ryggetrening, og tilslutt sa, jeg nå går jeg ut av bilen og ser på at du greier det, og det gjorde du jammen. (Jeg husker du traff venninda de på gamle biltema, og du bermeket dobbelparkeringen hennes hehe)
Så lenge du kjørte med meg , så var du rolig og avslappet, du tok instruksene veldig bra, og var heller ikke redd for å gjør en feil, du visste at da ville vi prøve å rette den opp med engang, og drille til feilen ikke var noen feil lengre. Av ukjente grunner ble du litt mere nervøs når du var i skolebilen, du følte deg ikke helt vel, mulig du følte deg litt mere presset og litt mere nervøs? Jeg vet ikke.
Så kom nedturen... Du hadde hatt prøveoppkjøring, på arket stod det 14. punkter som ikke var bra nok. Jeg greide tilslutt og overtale deg, til at har du først ramlet av hesten, så må du oppå igjen. 7-8 timer brukte vi på drille den ettermiddagen /kvelden og senere natten, for du visste at Yvonne ville prøve deg i alt dette, allerede dagen etter. Jeg hadde fått den æren om å bli med dere ut på kjøretimen, den påfølgende dagen, som observatør i baksetet. Utstyrt med det berømte notatheftet mitt, og en litt små nervøs Monika, møtte vi Yvonne på avtalt plass. Turen gikk til Molde og omegn, og for hver rundkjøring vi passerte inne i Molde, holdt jeg diskre opp x-antall fingre i speilet ditt, slik a du faktisk fikk med deg hvor mange poeng du fikk, også avsluttet vi turen i Elnesvågen. Jeg husker en ting som Yvonne sa, "hadde dette vært en oppkjøring, hadde sensor skrevet bestått, det skjemaet fra i går, kan du bare glemme". Vi fikk skryt av Yvonne, og selvtilliten til både deg og meg steg flere hakk. High - Five!
Resten av oppkjøringa de gikk som en lek. På de tre ukene vi trente i lag, utviklet du deg ENORMT, fra å nesten ligge på bunn til på komme på topp. Jeg husker jeg møtte dere den 15. April på biltilsynet, du fikk de siste instrukser fra Yvonne, også var det bare å sette i gang. Jeg og Yvonne så deg vel avgårde med sensor, jobben var så og si gjort, det var bare eksamen igjen. Både jeg og Yvonne hadde en god følelse for dagen, selv om du sikkert ikke hadde det, det er ganske normalt.
Senere på kvelden fikk jeg den endelige bekfreftelsen på at lappen var i boks, jobben var gjort og du var stolt som ei høne? ;). , også gikk det kort tid, og vips så stod din første bil foran garasjen.
Og det var her vi fant ut at Team Fg virkelig var født, i etterkant har vi jo sett at når vi slår oss i lag, ja da får vi til det meste. (Nevner bare lyspære skift, både foran og bak , dekkskifte osv.)
Monika, tusen takk for at du gav meg tillit, det ble en vinn - vinn situasjon, du lærte om det lille jeg kan om traffiken, og jeg ble oppdatert på hvordan kjørelærerne jobber med elev . Kort sagt , du lærte meg og jeg lærte av deg! :)
Som elev var du og er du dyktig, du lærte fort, jeg ønsker deg lykke til med mange maaaange mil i hjulene. =)
søndag 8. mars 2015
Plutselig en dag.....lå det ett lite brev i fra Lotto, nei ikke lotto fra Hamar, men Forsvarets personell - og vernepliktssenter i postkassen fra Hamar
Jeg kome hjem fra jobb og ante fred og ingen fare, og etter å ha gjennomgått dagens post, som stort sett bare består av regninger, så oppdaget jeg at det siste brevet, nederst i postkassen min , var deffinitivt INGEN regning, neida, det stod forsvaret på det, og jeg lurte på hva er nå dette , men jeg hadde mine mistanker, så etter å ha parkert bilen, forsvarlig, og kommet meg inn,
la jeg brevet på bordet og så lenge på det før jeg åpnet det. Jeg hadde en mistanke om hva det inneholdt, men 100 % sikker var jeg jo ikke. Så med skjelvende fingre, åpnet jeg det og ganske riktig, på den lille svarslippen som fulgte med , så bekreftet jeg altså at jeg nok engang var kallt inn for å ikle meg kongens klær. Vel, helt greit for meg, tenkte jeg, fyllte ut svardelen med de nødvendige data, og satte på frimerke og sendte den avgårde, da var nedtellingen for innrykket igang. 4 til 5 September 2014 skulle jeg altså møte på Setnesmoen Militær leir for å bli soldat igjen. Skremmende - javel - , men samtidig helt greit, jeg hadde jo prøvd dette før. Så nå ble det iverksatt uttalige diskusjoner med befal jeg kjenner , og som fremdeles er aktiv i Hv. Jeg nevner ingen navn, da dere vet selv hvem dere er. Jeg liker å gjøre grundige undersøkelser før jeg hiver meg med på noe som er nytt og litt ukjent. Så jeg har fått mange gode tips på veien, i forhold til innrykk, mulighere for avansement osv osv.
Torsdag 4. September stod jeg altså , litt små nervøs utenfor Setnesmoen sine porter , totalt usikker på hva dagen ville bringe. Steg en var uansett å melde seg i vakta, med innkalling i den ene hånden og den sivile sekken i den andre. Etter å ha meldt meg, fikk jeg vite at jeg skulle ikke ha grønn uniform, men jeg var blitt plassert i SHV STABSTROPP, og jeg ble hevist videre til brakke 2, hvor staben skulle samles, etterhvert. Etter at den værste spenningen var over, og vi hadde fått hilst på hverandre, og vi hadde blitt kjent med Løytnant Trana (troppsjef), var det gjennomgang av diverse rettigheter, både av økonomisk art og annet nyttig info. Deretter bar det rett til depoet for utlevering av utstyr, dette var velkjent, selv om noe av utstyret var nytt og ukjent for min del. Jeg har feks aldri vært borti stridsvesten før, så måtte ha litt hjelp til å få den montert og tilpasset, men det ble da rett så bra tilslutt. Vi hadde mønstring utenfor depoet , og jeg må si jeg følte meg litt liten når den ene etter den andre plasserte gulldistinksjoner på skuldrene, IIK.. troppen min bestod faktisk av løytnanter, fenriker en kvartermester , en mening og en visekonstabel ( visekorporal i hæren). Desverre hadde ikke depoet mine distinksjoner inne, men troppsjefen min løp inn og fikk satt i gang bestilling av disse, så jeg fikk bruke mine gamle distinksjoner inntil videre.
Dagen etter var det frokost i messa, oppstilling, også mere informasjon og undervisning, før vi skulle ut og se noen demoer av TIM. Det er en forkortelse som står for Trening I Maktandvendelse , kort fortalt så går det ut på bruk av makt i nærstrid, søk og event pågripelse, uten bruk av våpen. Meget intressant demonstrasjon .
Rundt kl 1300 var tid for utvask av rommene også dim. oppstilling, før vi igjen kunne vende tilbake det sivile livet utenfor leiren.
Konklusjonen er i hvertfall: Jeg trives fremdeles godt i uniform, og gleder meg til øvelse i April 2015. :-)
 |
| Forsvaret kaller |
la jeg brevet på bordet og så lenge på det før jeg åpnet det. Jeg hadde en mistanke om hva det inneholdt, men 100 % sikker var jeg jo ikke. Så med skjelvende fingre, åpnet jeg det og ganske riktig, på den lille svarslippen som fulgte med , så bekreftet jeg altså at jeg nok engang var kallt inn for å ikle meg kongens klær. Vel, helt greit for meg, tenkte jeg, fyllte ut svardelen med de nødvendige data, og satte på frimerke og sendte den avgårde, da var nedtellingen for innrykket igang. 4 til 5 September 2014 skulle jeg altså møte på Setnesmoen Militær leir for å bli soldat igjen. Skremmende - javel - , men samtidig helt greit, jeg hadde jo prøvd dette før. Så nå ble det iverksatt uttalige diskusjoner med befal jeg kjenner , og som fremdeles er aktiv i Hv. Jeg nevner ingen navn, da dere vet selv hvem dere er. Jeg liker å gjøre grundige undersøkelser før jeg hiver meg med på noe som er nytt og litt ukjent. Så jeg har fått mange gode tips på veien, i forhold til innrykk, mulighere for avansement osv osv.
Torsdag 4. September stod jeg altså , litt små nervøs utenfor Setnesmoen sine porter , totalt usikker på hva dagen ville bringe. Steg en var uansett å melde seg i vakta, med innkalling i den ene hånden og den sivile sekken i den andre. Etter å ha meldt meg, fikk jeg vite at jeg skulle ikke ha grønn uniform, men jeg var blitt plassert i SHV STABSTROPP, og jeg ble hevist videre til brakke 2, hvor staben skulle samles, etterhvert. Etter at den værste spenningen var over, og vi hadde fått hilst på hverandre, og vi hadde blitt kjent med Løytnant Trana (troppsjef), var det gjennomgang av diverse rettigheter, både av økonomisk art og annet nyttig info. Deretter bar det rett til depoet for utlevering av utstyr, dette var velkjent, selv om noe av utstyret var nytt og ukjent for min del. Jeg har feks aldri vært borti stridsvesten før, så måtte ha litt hjelp til å få den montert og tilpasset, men det ble da rett så bra tilslutt. Vi hadde mønstring utenfor depoet , og jeg må si jeg følte meg litt liten når den ene etter den andre plasserte gulldistinksjoner på skuldrene, IIK.. troppen min bestod faktisk av løytnanter, fenriker en kvartermester , en mening og en visekonstabel ( visekorporal i hæren). Desverre hadde ikke depoet mine distinksjoner inne, men troppsjefen min løp inn og fikk satt i gang bestilling av disse, så jeg fikk bruke mine gamle distinksjoner inntil videre.  | ||||
| Liker ikke helt den nye distinksjonen | (anker og vinkel) |
Resten av den dagen gikk med til informasjon om hva Hv / SHV driver med, hva som vektlegges i Hv, osv osv. Siden jeg skal tjenestegjøre i SHV så var det jo denne informasjonen som var mest reel for oss i 12. som var fordelt dit. Vi fikk blant annet vite at SHV har ligget nede lenge, og at vi skal være med på å forme fremtidens SHV, så avdelingene vi etterhvert skulle bli fordelt til, ikke var helt operative og ikke like strømlinjeformet som de avdelingene i grøn allerde er og var. Det kan jo bli utfordrende og spennede å delta på i tiden fremover.
Etter lunchen, var det oppstilling med våpen, for transport til Skytebanen. Her fikk vi skyte inn Mp5n , meget intressant, jeg likte Mp5, myye bedre enn Ag3n i hvertfall, koselig å være på skytebanen igjen, litt rusten i teknikken, men artig lell. :-) Det smakte godt med middag etterpå, også var det rett i pusserommet , ett par timer for å få våpnet blankt og fint igjen.
På kvelden hadde vi fri, og etter at vi hadde skiftet til sivilt, ble det til at en del av oss drog ned til Åndalsnes Sentrum og hadde sosialt samvær med pizza og en hyggelig prat.
Dagen etter var det frokost i messa, oppstilling, også mere informasjon og undervisning, før vi skulle ut og se noen demoer av TIM. Det er en forkortelse som står for Trening I Maktandvendelse , kort fortalt så går det ut på bruk av makt i nærstrid, søk og event pågripelse, uten bruk av våpen. Meget intressant demonstrasjon .
Rundt kl 1300 var tid for utvask av rommene også dim. oppstilling, før vi igjen kunne vende tilbake det sivile livet utenfor leiren.
Konklusjonen er i hvertfall: Jeg trives fremdeles godt i uniform, og gleder meg til øvelse i April 2015. :-)
Dekkmann
Fra April 2014 og til dags dato har jeg hospitert hos Dekkmann Molde. Her har jeg blitt godt kjent med både nye og gamle kolleger. Vi er blitt som en liten familie her, vi er en gjeng som har det gøy på jobb, men selvsagt skal dette vær en seriøs arbeidsplass, hvor kunden står i sentrum, så alvorlig skal det også være. Litt av begge deler, akkurat sånn det skal være.
Jeg har i hvertfall fått en god del større kunnskap om dekk ( ihvertfall på personbiler), men har enda mye å lære, men jeg merker at ting går lettere nå enn da jeg begynte, bare det å regne tilbud til kunden på vanlige personbil dekk går så og si som en lek nå.
I tilegg holder jeg kontakt med gamle kolleger fra posten, enten det er DB eller Transporten, de er jo stadig vekk innom og skal ha nye dekk til postbilene eller få pigget nye hjul på nye Scaniaer, og da skal det selvsagt være med godkjente kjettinger, det er alltid kjekt når de er innom, før de igjen haster ut på sine ruter, jeg sier som i gamle dager, - Posten Skal Frem -. Stå på, dere gjør en kjempejobb! :)
i desember 2014 var jeg med Dekkmann på Julebord i Agnvika, litt artig og bli kjent og med de andre avdelingene fra Møre og Romsdal, Ksu og Ålesund. =). Julebordet ellers var kjekt, sosialt samvær er også viktig, vi treffes jo stort sett bare over telefonen .
Jeg vet ikke hvordan det er med andre dekkmann ansatte, men jeg har fått for (u)vane og se på dekk / felg til andre når jeg er ute, usikker på hva det kommer av, men jeg tror det kommer av at jeg blitt så vant til å se på dårlige / utslitte / nye dekk på jobb at jeg plukker fort ut biler som absolutt burde vært inne og fått kontrollert dekkene sine. Mulig det er sånn i alle jobber når man har vært i den en stund?, eller kanskje jeg bare veldig opptatt av at ting skal være etter boka? .
Kom gjerne innom for en hygelig prat og kanskje ett godt tilbud på vinter eller sommerdekk ☺☺
Jeg har i hvertfall fått en god del større kunnskap om dekk ( ihvertfall på personbiler), men har enda mye å lære, men jeg merker at ting går lettere nå enn da jeg begynte, bare det å regne tilbud til kunden på vanlige personbil dekk går så og si som en lek nå.
I tilegg holder jeg kontakt med gamle kolleger fra posten, enten det er DB eller Transporten, de er jo stadig vekk innom og skal ha nye dekk til postbilene eller få pigget nye hjul på nye Scaniaer, og da skal det selvsagt være med godkjente kjettinger, det er alltid kjekt når de er innom, før de igjen haster ut på sine ruter, jeg sier som i gamle dager, - Posten Skal Frem -. Stå på, dere gjør en kjempejobb! :)
i desember 2014 var jeg med Dekkmann på Julebord i Agnvika, litt artig og bli kjent og med de andre avdelingene fra Møre og Romsdal, Ksu og Ålesund. =). Julebordet ellers var kjekt, sosialt samvær er også viktig, vi treffes jo stort sett bare over telefonen .
Jeg vet ikke hvordan det er med andre dekkmann ansatte, men jeg har fått for (u)vane og se på dekk / felg til andre når jeg er ute, usikker på hva det kommer av, men jeg tror det kommer av at jeg blitt så vant til å se på dårlige / utslitte / nye dekk på jobb at jeg plukker fort ut biler som absolutt burde vært inne og fått kontrollert dekkene sine. Mulig det er sånn i alle jobber når man har vært i den en stund?, eller kanskje jeg bare veldig opptatt av at ting skal være etter boka? .
Kom gjerne innom for en hygelig prat og kanskje ett godt tilbud på vinter eller sommerdekk ☺☺
Abonner på:
Innlegg (Atom)