Heisan , for en herlig søndag dere!!
I dag fikk jeg altså ånden over meg, nei ikke den hellige ånde, dårlige ånde , arbeidsånden eller andre spirituelle ting, men rett og slett bakeånden. Siden jeg har vært så godtesjuk / kakesjuk i det siste , innså jeg tilslutt at skulle det bli noe på meg, (ikke sex), men kake eller lignende , ja da måtte jeg rett og slett ta (turbo)mixeren i egne hender. Med stort pågangsmot, arbeidslyst (nei, der kom jo arbeidsånden snikende likevel), fant jeg fram det jeg trengte. Det første hinderet var rett og slett og få målt opp ca 125 gram med smør som skulle smeltes. Etter å ha stirret lenge nok på smørpakken med strekene og målt den opp og ned og i mente, fant man ut at det ikke var så vanskelig likevel, smøret skulle nå uansett bare rett opp i en kasssrolle for å smeltes. Mens smøret stod og smeltet i sett eget fett, (haha), så fant jeg frem kjeksblandingen og hadde den i en bolle, mens jeg ventet utolmdig på at smøret skulle smelte, skikkelig feite saker for å si det sånn..Ugh!!!
Ett etter ett par timer på kjøkkenet, uten alt for mye "styr og ståk", va det bare å sette den i kjøleskapet og vente spent på resultatet. Spenningen var til og ta og føle på, noen tok til tårene, mens andre mer eller mindre måtte ha hjertemassasje, munn til munn og andre "wake up Calls", rett og slett, for så spennede var det. Vi , imidlertid, valgte og ta oss en tur ut i det fine været, rett og slett for å trekke inn litt frisk vårluft, kjøre med radiostyrt brannbil, og ta en runde på sparkesykkel. Etter en liten diskusjon, mellom far og sønn, ble det bestemt at også far skulle prøve seg en runde på sparkesykkel, det gikk tåelig bra, til stor glede for publikum og stormende jubel. Det mistenkes nok at noen regnet med at gamlingen kom til å dette av sparkesykkelen, men der ble de altså grundig snytt for en ekstra latter.
Det skulle naturlig nok ha vært satt inn bilde av før og resultat , men pga at teknikken ikke helt sammarbeider er dette midlertid utsatt. Data'n er nede, er en ofte brukt unnskylding i våre data dager, også data'n son skulle gjøre alt så mye enklere, ja til og med penn og papir skulle vekk ,men det er en sannhet med modifiksjoner, for det er nemmelig IKKE sant, vi bruker jo mer papir enn noengang før.
Resultatet av kakebakingen ble , ok , til å være første gang. Smaken og utseende var også greit, men hadde neppe stått til noe seier i en eventuell konkurranse , men jeg må nå i hvertfall gratulere meg selv med at jeg greide å følge en oppskrift. Greit...Det neste steget blir å klare og lese en Ikea tegning, sliter litt med den biten enda, men det blir vel om ca 40. år eller deromkring?? :), så det er bra jeg kjenner fagfolk som kan å skru Ikea. =) Ellers kan det v el nevnes at kaka var så søt, at selv undertegnede greide maks to kakestykker, for at det ikke skulle bli for mye.
Hm.. Også kom jaggu den bermøte arbeidsånden også snikende. 3. maskin med klær er faktisk satt på, og tørketrommel nr 1. er faktisk tømt og satt på igjen.. Alt i ett, effektiv husmor/ far i dag. Så nå skal jeg ta og slenge meg på sofaen og bare nyte resten av søndagen. :)
søndag 15. mars 2015
mandag 9. mars 2015
Team FG blir født (Oppkjøring April 2014), skryt og en heftig snuoperasjon
Det var en mørk og stormfull aften... Nei, det var det aldeles ikke, det var jo tross alt en litt sen dag den 26. Mars at Rita fikk en snapp som fortalte at du var på Mørkekjørings kurs. Litt strengt tittet du på meg gjennom skjermen og sa : " Å jaså, er det Rita som har sladret no da " , hvor jeg svarte at " vi kjørelærere får med oss sånt vet du, så jeg ønsket deg bare lykke til på veien mot lappen
Litt senere tok jeg, sjenert som jeg er, kontakt med miss. Farstad på Fb - chatten , og fikk høre hvor langt hun var kommet i sin oppkjøring. Etter litt fram og tilbake fikk jeg vite at fra en gitt dato til oppkjøringsdagen var det akkurat 3, uker. Gjett om vi fikk det travelt med å komme i gang, vi avtalte noen spillergler, og grunnlaget for "Jeg har en plan", ble lagt. Team FG var født, selv om vi ikke visste det akkurat da.
Du gav meg tillit, og jeg fikk komme hjem til deg en ettermiddag, der du orienterte meg om hvor langt du var kommet, hva du hadde vært igjennom, og hva du måtte trene mere på. Etter en grundig gjennomgang kom vi fram til at det var bykjøring, vikeplikt og rundkjøring som var din "greie". Du sa at dette var småfeil, jeg sa at det kalles for uerfarenhet, og du var enig.
Etter den første gjennomkjøringen din, den kvelden, syntes du at du hadde gjort det meget dårlig. Jeg derimot syntes du hadde gjort det opp til 90% bra, de siste 10% var rett og slett fordi du hadde ny instruktør og ukjent bil. Jeg vet ikke hvor mange timer vi brukte hver gang vi var ute (mulig det står i kjøreloggen min) , men det var uttalige mange timer, som sakte men sikkert ble til netter. Vi drillet rundkjøring opp og ned og i mente, tilslutt så innførte vi 5r systemet. 1. poeng for hver riktig ting du gjorde, maks 5. oppnåelige poeng, du greide det tilslutt. Kanskje det var derfor jeg gav deg tilnavnet 5'rn Farstad? :)
I tilegg til vikeplikt, plassering, rundkjøing, speil, tegn , signal osv, og når du etterhvert fikk troa på deg selv, at dette greier du, da kom resten nesten av seg selv. Den første seieren din var vi trente å rygge oss på plass (en oppgave vi hadde fått av Yvonne), stolt som bare det tok du snap og sendte til henne. Du fikk noen runder med ryggetrening, og tilslutt sa, jeg nå går jeg ut av bilen og ser på at du greier det, og det gjorde du jammen. (Jeg husker du traff venninda de på gamle biltema, og du bermeket dobbelparkeringen hennes hehe)
Så lenge du kjørte med meg , så var du rolig og avslappet, du tok instruksene veldig bra, og var heller ikke redd for å gjør en feil, du visste at da ville vi prøve å rette den opp med engang, og drille til feilen ikke var noen feil lengre. Av ukjente grunner ble du litt mere nervøs når du var i skolebilen, du følte deg ikke helt vel, mulig du følte deg litt mere presset og litt mere nervøs? Jeg vet ikke.
Så kom nedturen... Du hadde hatt prøveoppkjøring, på arket stod det 14. punkter som ikke var bra nok. Jeg greide tilslutt og overtale deg, til at har du først ramlet av hesten, så må du oppå igjen. 7-8 timer brukte vi på drille den ettermiddagen /kvelden og senere natten, for du visste at Yvonne ville prøve deg i alt dette, allerede dagen etter. Jeg hadde fått den æren om å bli med dere ut på kjøretimen, den påfølgende dagen, som observatør i baksetet. Utstyrt med det berømte notatheftet mitt, og en litt små nervøs Monika, møtte vi Yvonne på avtalt plass. Turen gikk til Molde og omegn, og for hver rundkjøring vi passerte inne i Molde, holdt jeg diskre opp x-antall fingre i speilet ditt, slik a du faktisk fikk med deg hvor mange poeng du fikk, også avsluttet vi turen i Elnesvågen. Jeg husker en ting som Yvonne sa, "hadde dette vært en oppkjøring, hadde sensor skrevet bestått, det skjemaet fra i går, kan du bare glemme". Vi fikk skryt av Yvonne, og selvtilliten til både deg og meg steg flere hakk. High - Five!
Resten av oppkjøringa de gikk som en lek. På de tre ukene vi trente i lag, utviklet du deg ENORMT, fra å nesten ligge på bunn til på komme på topp. Jeg husker jeg møtte dere den 15. April på biltilsynet, du fikk de siste instrukser fra Yvonne, også var det bare å sette i gang. Jeg og Yvonne så deg vel avgårde med sensor, jobben var så og si gjort, det var bare eksamen igjen. Både jeg og Yvonne hadde en god følelse for dagen, selv om du sikkert ikke hadde det, det er ganske normalt.
Senere på kvelden fikk jeg den endelige bekfreftelsen på at lappen var i boks, jobben var gjort og du var stolt som ei høne? ;). , også gikk det kort tid, og vips så stod din første bil foran garasjen.
Og det var her vi fant ut at Team Fg virkelig var født, i etterkant har vi jo sett at når vi slår oss i lag, ja da får vi til det meste. (Nevner bare lyspære skift, både foran og bak , dekkskifte osv.)
Monika, tusen takk for at du gav meg tillit, det ble en vinn - vinn situasjon, du lærte om det lille jeg kan om traffiken, og jeg ble oppdatert på hvordan kjørelærerne jobber med elev . Kort sagt , du lærte meg og jeg lærte av deg! :)
Som elev var du og er du dyktig, du lærte fort, jeg ønsker deg lykke til med mange maaaange mil i hjulene. =)
Litt senere tok jeg, sjenert som jeg er, kontakt med miss. Farstad på Fb - chatten , og fikk høre hvor langt hun var kommet i sin oppkjøring. Etter litt fram og tilbake fikk jeg vite at fra en gitt dato til oppkjøringsdagen var det akkurat 3, uker. Gjett om vi fikk det travelt med å komme i gang, vi avtalte noen spillergler, og grunnlaget for "Jeg har en plan", ble lagt. Team FG var født, selv om vi ikke visste det akkurat da.
Du gav meg tillit, og jeg fikk komme hjem til deg en ettermiddag, der du orienterte meg om hvor langt du var kommet, hva du hadde vært igjennom, og hva du måtte trene mere på. Etter en grundig gjennomgang kom vi fram til at det var bykjøring, vikeplikt og rundkjøring som var din "greie". Du sa at dette var småfeil, jeg sa at det kalles for uerfarenhet, og du var enig.
Etter den første gjennomkjøringen din, den kvelden, syntes du at du hadde gjort det meget dårlig. Jeg derimot syntes du hadde gjort det opp til 90% bra, de siste 10% var rett og slett fordi du hadde ny instruktør og ukjent bil. Jeg vet ikke hvor mange timer vi brukte hver gang vi var ute (mulig det står i kjøreloggen min) , men det var uttalige mange timer, som sakte men sikkert ble til netter. Vi drillet rundkjøring opp og ned og i mente, tilslutt så innførte vi 5r systemet. 1. poeng for hver riktig ting du gjorde, maks 5. oppnåelige poeng, du greide det tilslutt. Kanskje det var derfor jeg gav deg tilnavnet 5'rn Farstad? :)
I tilegg til vikeplikt, plassering, rundkjøing, speil, tegn , signal osv, og når du etterhvert fikk troa på deg selv, at dette greier du, da kom resten nesten av seg selv. Den første seieren din var vi trente å rygge oss på plass (en oppgave vi hadde fått av Yvonne), stolt som bare det tok du snap og sendte til henne. Du fikk noen runder med ryggetrening, og tilslutt sa, jeg nå går jeg ut av bilen og ser på at du greier det, og det gjorde du jammen. (Jeg husker du traff venninda de på gamle biltema, og du bermeket dobbelparkeringen hennes hehe)
Så lenge du kjørte med meg , så var du rolig og avslappet, du tok instruksene veldig bra, og var heller ikke redd for å gjør en feil, du visste at da ville vi prøve å rette den opp med engang, og drille til feilen ikke var noen feil lengre. Av ukjente grunner ble du litt mere nervøs når du var i skolebilen, du følte deg ikke helt vel, mulig du følte deg litt mere presset og litt mere nervøs? Jeg vet ikke.
Så kom nedturen... Du hadde hatt prøveoppkjøring, på arket stod det 14. punkter som ikke var bra nok. Jeg greide tilslutt og overtale deg, til at har du først ramlet av hesten, så må du oppå igjen. 7-8 timer brukte vi på drille den ettermiddagen /kvelden og senere natten, for du visste at Yvonne ville prøve deg i alt dette, allerede dagen etter. Jeg hadde fått den æren om å bli med dere ut på kjøretimen, den påfølgende dagen, som observatør i baksetet. Utstyrt med det berømte notatheftet mitt, og en litt små nervøs Monika, møtte vi Yvonne på avtalt plass. Turen gikk til Molde og omegn, og for hver rundkjøring vi passerte inne i Molde, holdt jeg diskre opp x-antall fingre i speilet ditt, slik a du faktisk fikk med deg hvor mange poeng du fikk, også avsluttet vi turen i Elnesvågen. Jeg husker en ting som Yvonne sa, "hadde dette vært en oppkjøring, hadde sensor skrevet bestått, det skjemaet fra i går, kan du bare glemme". Vi fikk skryt av Yvonne, og selvtilliten til både deg og meg steg flere hakk. High - Five!
Resten av oppkjøringa de gikk som en lek. På de tre ukene vi trente i lag, utviklet du deg ENORMT, fra å nesten ligge på bunn til på komme på topp. Jeg husker jeg møtte dere den 15. April på biltilsynet, du fikk de siste instrukser fra Yvonne, også var det bare å sette i gang. Jeg og Yvonne så deg vel avgårde med sensor, jobben var så og si gjort, det var bare eksamen igjen. Både jeg og Yvonne hadde en god følelse for dagen, selv om du sikkert ikke hadde det, det er ganske normalt.
Senere på kvelden fikk jeg den endelige bekfreftelsen på at lappen var i boks, jobben var gjort og du var stolt som ei høne? ;). , også gikk det kort tid, og vips så stod din første bil foran garasjen.
Og det var her vi fant ut at Team Fg virkelig var født, i etterkant har vi jo sett at når vi slår oss i lag, ja da får vi til det meste. (Nevner bare lyspære skift, både foran og bak , dekkskifte osv.)
Monika, tusen takk for at du gav meg tillit, det ble en vinn - vinn situasjon, du lærte om det lille jeg kan om traffiken, og jeg ble oppdatert på hvordan kjørelærerne jobber med elev . Kort sagt , du lærte meg og jeg lærte av deg! :)
Som elev var du og er du dyktig, du lærte fort, jeg ønsker deg lykke til med mange maaaange mil i hjulene. =)
søndag 8. mars 2015
Plutselig en dag.....lå det ett lite brev i fra Lotto, nei ikke lotto fra Hamar, men Forsvarets personell - og vernepliktssenter i postkassen fra Hamar
Jeg kome hjem fra jobb og ante fred og ingen fare, og etter å ha gjennomgått dagens post, som stort sett bare består av regninger, så oppdaget jeg at det siste brevet, nederst i postkassen min , var deffinitivt INGEN regning, neida, det stod forsvaret på det, og jeg lurte på hva er nå dette , men jeg hadde mine mistanker, så etter å ha parkert bilen, forsvarlig, og kommet meg inn,
la jeg brevet på bordet og så lenge på det før jeg åpnet det. Jeg hadde en mistanke om hva det inneholdt, men 100 % sikker var jeg jo ikke. Så med skjelvende fingre, åpnet jeg det og ganske riktig, på den lille svarslippen som fulgte med , så bekreftet jeg altså at jeg nok engang var kallt inn for å ikle meg kongens klær. Vel, helt greit for meg, tenkte jeg, fyllte ut svardelen med de nødvendige data, og satte på frimerke og sendte den avgårde, da var nedtellingen for innrykket igang. 4 til 5 September 2014 skulle jeg altså møte på Setnesmoen Militær leir for å bli soldat igjen. Skremmende - javel - , men samtidig helt greit, jeg hadde jo prøvd dette før. Så nå ble det iverksatt uttalige diskusjoner med befal jeg kjenner , og som fremdeles er aktiv i Hv. Jeg nevner ingen navn, da dere vet selv hvem dere er. Jeg liker å gjøre grundige undersøkelser før jeg hiver meg med på noe som er nytt og litt ukjent. Så jeg har fått mange gode tips på veien, i forhold til innrykk, mulighere for avansement osv osv.
Torsdag 4. September stod jeg altså , litt små nervøs utenfor Setnesmoen sine porter , totalt usikker på hva dagen ville bringe. Steg en var uansett å melde seg i vakta, med innkalling i den ene hånden og den sivile sekken i den andre. Etter å ha meldt meg, fikk jeg vite at jeg skulle ikke ha grønn uniform, men jeg var blitt plassert i SHV STABSTROPP, og jeg ble hevist videre til brakke 2, hvor staben skulle samles, etterhvert. Etter at den værste spenningen var over, og vi hadde fått hilst på hverandre, og vi hadde blitt kjent med Løytnant Trana (troppsjef), var det gjennomgang av diverse rettigheter, både av økonomisk art og annet nyttig info. Deretter bar det rett til depoet for utlevering av utstyr, dette var velkjent, selv om noe av utstyret var nytt og ukjent for min del. Jeg har feks aldri vært borti stridsvesten før, så måtte ha litt hjelp til å få den montert og tilpasset, men det ble da rett så bra tilslutt. Vi hadde mønstring utenfor depoet , og jeg må si jeg følte meg litt liten når den ene etter den andre plasserte gulldistinksjoner på skuldrene, IIK.. troppen min bestod faktisk av løytnanter, fenriker en kvartermester , en mening og en visekonstabel ( visekorporal i hæren). Desverre hadde ikke depoet mine distinksjoner inne, men troppsjefen min løp inn og fikk satt i gang bestilling av disse, så jeg fikk bruke mine gamle distinksjoner inntil videre.
Dagen etter var det frokost i messa, oppstilling, også mere informasjon og undervisning, før vi skulle ut og se noen demoer av TIM. Det er en forkortelse som står for Trening I Maktandvendelse , kort fortalt så går det ut på bruk av makt i nærstrid, søk og event pågripelse, uten bruk av våpen. Meget intressant demonstrasjon .
Rundt kl 1300 var tid for utvask av rommene også dim. oppstilling, før vi igjen kunne vende tilbake det sivile livet utenfor leiren.
Konklusjonen er i hvertfall: Jeg trives fremdeles godt i uniform, og gleder meg til øvelse i April 2015. :-)
 |
| Forsvaret kaller |
la jeg brevet på bordet og så lenge på det før jeg åpnet det. Jeg hadde en mistanke om hva det inneholdt, men 100 % sikker var jeg jo ikke. Så med skjelvende fingre, åpnet jeg det og ganske riktig, på den lille svarslippen som fulgte med , så bekreftet jeg altså at jeg nok engang var kallt inn for å ikle meg kongens klær. Vel, helt greit for meg, tenkte jeg, fyllte ut svardelen med de nødvendige data, og satte på frimerke og sendte den avgårde, da var nedtellingen for innrykket igang. 4 til 5 September 2014 skulle jeg altså møte på Setnesmoen Militær leir for å bli soldat igjen. Skremmende - javel - , men samtidig helt greit, jeg hadde jo prøvd dette før. Så nå ble det iverksatt uttalige diskusjoner med befal jeg kjenner , og som fremdeles er aktiv i Hv. Jeg nevner ingen navn, da dere vet selv hvem dere er. Jeg liker å gjøre grundige undersøkelser før jeg hiver meg med på noe som er nytt og litt ukjent. Så jeg har fått mange gode tips på veien, i forhold til innrykk, mulighere for avansement osv osv.
Torsdag 4. September stod jeg altså , litt små nervøs utenfor Setnesmoen sine porter , totalt usikker på hva dagen ville bringe. Steg en var uansett å melde seg i vakta, med innkalling i den ene hånden og den sivile sekken i den andre. Etter å ha meldt meg, fikk jeg vite at jeg skulle ikke ha grønn uniform, men jeg var blitt plassert i SHV STABSTROPP, og jeg ble hevist videre til brakke 2, hvor staben skulle samles, etterhvert. Etter at den værste spenningen var over, og vi hadde fått hilst på hverandre, og vi hadde blitt kjent med Løytnant Trana (troppsjef), var det gjennomgang av diverse rettigheter, både av økonomisk art og annet nyttig info. Deretter bar det rett til depoet for utlevering av utstyr, dette var velkjent, selv om noe av utstyret var nytt og ukjent for min del. Jeg har feks aldri vært borti stridsvesten før, så måtte ha litt hjelp til å få den montert og tilpasset, men det ble da rett så bra tilslutt. Vi hadde mønstring utenfor depoet , og jeg må si jeg følte meg litt liten når den ene etter den andre plasserte gulldistinksjoner på skuldrene, IIK.. troppen min bestod faktisk av løytnanter, fenriker en kvartermester , en mening og en visekonstabel ( visekorporal i hæren). Desverre hadde ikke depoet mine distinksjoner inne, men troppsjefen min løp inn og fikk satt i gang bestilling av disse, så jeg fikk bruke mine gamle distinksjoner inntil videre.  | ||||
| Liker ikke helt den nye distinksjonen | (anker og vinkel) |
Resten av den dagen gikk med til informasjon om hva Hv / SHV driver med, hva som vektlegges i Hv, osv osv. Siden jeg skal tjenestegjøre i SHV så var det jo denne informasjonen som var mest reel for oss i 12. som var fordelt dit. Vi fikk blant annet vite at SHV har ligget nede lenge, og at vi skal være med på å forme fremtidens SHV, så avdelingene vi etterhvert skulle bli fordelt til, ikke var helt operative og ikke like strømlinjeformet som de avdelingene i grøn allerde er og var. Det kan jo bli utfordrende og spennede å delta på i tiden fremover.
Etter lunchen, var det oppstilling med våpen, for transport til Skytebanen. Her fikk vi skyte inn Mp5n , meget intressant, jeg likte Mp5, myye bedre enn Ag3n i hvertfall, koselig å være på skytebanen igjen, litt rusten i teknikken, men artig lell. :-) Det smakte godt med middag etterpå, også var det rett i pusserommet , ett par timer for å få våpnet blankt og fint igjen.
På kvelden hadde vi fri, og etter at vi hadde skiftet til sivilt, ble det til at en del av oss drog ned til Åndalsnes Sentrum og hadde sosialt samvær med pizza og en hyggelig prat.
Dagen etter var det frokost i messa, oppstilling, også mere informasjon og undervisning, før vi skulle ut og se noen demoer av TIM. Det er en forkortelse som står for Trening I Maktandvendelse , kort fortalt så går det ut på bruk av makt i nærstrid, søk og event pågripelse, uten bruk av våpen. Meget intressant demonstrasjon .
Rundt kl 1300 var tid for utvask av rommene også dim. oppstilling, før vi igjen kunne vende tilbake det sivile livet utenfor leiren.
Konklusjonen er i hvertfall: Jeg trives fremdeles godt i uniform, og gleder meg til øvelse i April 2015. :-)
Dekkmann
Fra April 2014 og til dags dato har jeg hospitert hos Dekkmann Molde. Her har jeg blitt godt kjent med både nye og gamle kolleger. Vi er blitt som en liten familie her, vi er en gjeng som har det gøy på jobb, men selvsagt skal dette vær en seriøs arbeidsplass, hvor kunden står i sentrum, så alvorlig skal det også være. Litt av begge deler, akkurat sånn det skal være.
Jeg har i hvertfall fått en god del større kunnskap om dekk ( ihvertfall på personbiler), men har enda mye å lære, men jeg merker at ting går lettere nå enn da jeg begynte, bare det å regne tilbud til kunden på vanlige personbil dekk går så og si som en lek nå.
I tilegg holder jeg kontakt med gamle kolleger fra posten, enten det er DB eller Transporten, de er jo stadig vekk innom og skal ha nye dekk til postbilene eller få pigget nye hjul på nye Scaniaer, og da skal det selvsagt være med godkjente kjettinger, det er alltid kjekt når de er innom, før de igjen haster ut på sine ruter, jeg sier som i gamle dager, - Posten Skal Frem -. Stå på, dere gjør en kjempejobb! :)
i desember 2014 var jeg med Dekkmann på Julebord i Agnvika, litt artig og bli kjent og med de andre avdelingene fra Møre og Romsdal, Ksu og Ålesund. =). Julebordet ellers var kjekt, sosialt samvær er også viktig, vi treffes jo stort sett bare over telefonen .
Jeg vet ikke hvordan det er med andre dekkmann ansatte, men jeg har fått for (u)vane og se på dekk / felg til andre når jeg er ute, usikker på hva det kommer av, men jeg tror det kommer av at jeg blitt så vant til å se på dårlige / utslitte / nye dekk på jobb at jeg plukker fort ut biler som absolutt burde vært inne og fått kontrollert dekkene sine. Mulig det er sånn i alle jobber når man har vært i den en stund?, eller kanskje jeg bare veldig opptatt av at ting skal være etter boka? .
Kom gjerne innom for en hygelig prat og kanskje ett godt tilbud på vinter eller sommerdekk ☺☺
Jeg har i hvertfall fått en god del større kunnskap om dekk ( ihvertfall på personbiler), men har enda mye å lære, men jeg merker at ting går lettere nå enn da jeg begynte, bare det å regne tilbud til kunden på vanlige personbil dekk går så og si som en lek nå.
I tilegg holder jeg kontakt med gamle kolleger fra posten, enten det er DB eller Transporten, de er jo stadig vekk innom og skal ha nye dekk til postbilene eller få pigget nye hjul på nye Scaniaer, og da skal det selvsagt være med godkjente kjettinger, det er alltid kjekt når de er innom, før de igjen haster ut på sine ruter, jeg sier som i gamle dager, - Posten Skal Frem -. Stå på, dere gjør en kjempejobb! :)
i desember 2014 var jeg med Dekkmann på Julebord i Agnvika, litt artig og bli kjent og med de andre avdelingene fra Møre og Romsdal, Ksu og Ålesund. =). Julebordet ellers var kjekt, sosialt samvær er også viktig, vi treffes jo stort sett bare over telefonen .
Jeg vet ikke hvordan det er med andre dekkmann ansatte, men jeg har fått for (u)vane og se på dekk / felg til andre når jeg er ute, usikker på hva det kommer av, men jeg tror det kommer av at jeg blitt så vant til å se på dårlige / utslitte / nye dekk på jobb at jeg plukker fort ut biler som absolutt burde vært inne og fått kontrollert dekkene sine. Mulig det er sånn i alle jobber når man har vært i den en stund?, eller kanskje jeg bare veldig opptatt av at ting skal være etter boka? .
Kom gjerne innom for en hygelig prat og kanskje ett godt tilbud på vinter eller sommerdekk ☺☺
SYKEMELDT!!!
Etter at jeg hadde jobbet i Solsiden Barnehage, fikk jeg tips om en ledig sjåfør jobb, jeg søkte , og var heldig og fikk den? Eller var jeg det? Til og begynne med virket det som en grei jobb, man møtte opp på Molde Bakeri, lastet bilen med varer og kjørte så en runde til Åndalsnes og leverte brødvarer til forskjellige butikker der inne. Desverre hadde undertegnede liten erfaring med last sikring så det ble ofte mye rot og ødelagte varer til butikkene, så den karrieren der var dømt til å mislykkes. Den andre delen av jobben bestod av ren gods kjøring og logistikk, men det var i grunnen ganske enkelt , man fikk melding på telefonen hvor man skulle hente godset og hvor man skulle levere det hen. Det var stort sett de samme bedriftene hver dag så dette lærte man seg fort.
Etterhvert så begynte jeg å merke på ryggen min at jeg kunne fortsette med denne jobben. Den gamle ryggskaden min begynte å gjøre seg gjeldende, det ble mye inn og ut av bilen hver dag, dette førte til at jeg ble sykemldt ett års tid.
Desverre begynte problemene når lønna skulle utbetales, ofte kom den ikke på konto når den skulle, man fikk ikke beskjed om at man faktsik var trekt i lønn pga at ting var blitt skadet under transport, det var rett og slett bare trekt fra lønna, noe som ikke kan kalles helt rent spill i fra arbeidsgiver sin side. I tilegg var det heller ikke lett å få ut hverken sykepenger eller feriepenger, det endte tilslutt med at jeg måtte slå de konkurs, og kort tid etter det kom skatteaten og gjorde det samme, før de ærklerte seg selv konkurs. Jeg fikk i hvertfall de resterende pengene jeg hade krav på, via Nav sitt lønssgaranti fond, etter en lang kamp og uttalige mailer og telefoner fram og tilbake, jeg er veldig glad for at dette nå er ett avsluttet kapittel . Jeg unner INGEN å ha det på denne måten, det fører ikke til noe annet uttalige søvnløse netter, og det at man må snu på hver ei krone for å få det til å gå rundt.
- slitsomt - . rett og slett!
Etterhvert så begynte jeg å merke på ryggen min at jeg kunne fortsette med denne jobben. Den gamle ryggskaden min begynte å gjøre seg gjeldende, det ble mye inn og ut av bilen hver dag, dette førte til at jeg ble sykemldt ett års tid.
Desverre begynte problemene når lønna skulle utbetales, ofte kom den ikke på konto når den skulle, man fikk ikke beskjed om at man faktsik var trekt i lønn pga at ting var blitt skadet under transport, det var rett og slett bare trekt fra lønna, noe som ikke kan kalles helt rent spill i fra arbeidsgiver sin side. I tilegg var det heller ikke lett å få ut hverken sykepenger eller feriepenger, det endte tilslutt med at jeg måtte slå de konkurs, og kort tid etter det kom skatteaten og gjorde det samme, før de ærklerte seg selv konkurs. Jeg fikk i hvertfall de resterende pengene jeg hade krav på, via Nav sitt lønssgaranti fond, etter en lang kamp og uttalige mailer og telefoner fram og tilbake, jeg er veldig glad for at dette nå er ett avsluttet kapittel . Jeg unner INGEN å ha det på denne måten, det fører ikke til noe annet uttalige søvnløse netter, og det at man må snu på hver ei krone for å få det til å gå rundt.
- slitsomt - . rett og slett!
Hei og velkommen til min nye blogg!
Hei og velkommen til min nye blogg anno 2015
Som overskriftten sier så måtte jeg, etter uttalige forsøk på å få liv i den gamle bloggen min, innse at den var avgått med døden av (kjente / ukjente ) årsaker. Bloggens utskremte medarbeider forsøkte både munn / tilbakestille til nytt passord - metdoden - , og ja vi prøvde til og med å bruke strømsjokk for å få liv i minnebrikken til pcn, men alt var forgjeves, tilslutt var det ikke noe annet å gjøre enn å innrømme at slaget var tapt. For de av dere som likevel vil ta en kikk på i gamle bloggen så legger jeg ut en lenke her: http://gridsvaag.blogspot.no/
Det siste som var skrevet i den gamle sliteren var fra 2013, så det har vært to års opphold, jeg satser på at jeg kommer sterkere tilbake nå i dette herrens år 2015.
Denne bloggen, som den forrige, kommer til å bestå av litt seriøsitet og litt tull og tøys innlegg, men herregud, kor kjedelig en blogg blir hvis den ikke har litt av begge deler, men _EN_ ting er garantert, rosa blogger blir jeg ikke, he-he :)
I dag er det forsovdt 8. Mars 2015, og det betyr at det er den årlige kvinnedagen. Bloggforfatteren gratulerer alle kvinner med dagen, i kampen for likestilling og rettferdighet i arbeidslivet for alle kvinner, ingen glemt ingen gjemt, stå på jenter!! :)
Jeg tror jeg velger å se litt tilbake i tid, liksom for at leserne skal få ett kort innblikk i hva som har skjedd mellom 2013 og fram til i dag, man må jo ikke miste tråden for å si det sånn, så jeg velger kort oppsumere det litt sånn punktvis her , i innledningen, også heller belyse punktene i egne innlegg etterhvert.
* 2012 / 2013 kjørte en kort periode for Eidsvågen Total Service / Kvikkass A/S
* Sykemldt ett års tid
* Dekkmann fra april 2014 og fram til nå
*Oppkjøring Mai 2014
* Forsvaret kaller (igjen) September 2014
Som overskriftten sier så måtte jeg, etter uttalige forsøk på å få liv i den gamle bloggen min, innse at den var avgått med døden av (kjente / ukjente ) årsaker. Bloggens utskremte medarbeider forsøkte både munn / tilbakestille til nytt passord - metdoden - , og ja vi prøvde til og med å bruke strømsjokk for å få liv i minnebrikken til pcn, men alt var forgjeves, tilslutt var det ikke noe annet å gjøre enn å innrømme at slaget var tapt. For de av dere som likevel vil ta en kikk på i gamle bloggen så legger jeg ut en lenke her: http://gridsvaag.blogspot.no/
Det siste som var skrevet i den gamle sliteren var fra 2013, så det har vært to års opphold, jeg satser på at jeg kommer sterkere tilbake nå i dette herrens år 2015.
Denne bloggen, som den forrige, kommer til å bestå av litt seriøsitet og litt tull og tøys innlegg, men herregud, kor kjedelig en blogg blir hvis den ikke har litt av begge deler, men _EN_ ting er garantert, rosa blogger blir jeg ikke, he-he :)
I dag er det forsovdt 8. Mars 2015, og det betyr at det er den årlige kvinnedagen. Bloggforfatteren gratulerer alle kvinner med dagen, i kampen for likestilling og rettferdighet i arbeidslivet for alle kvinner, ingen glemt ingen gjemt, stå på jenter!! :)
Jeg tror jeg velger å se litt tilbake i tid, liksom for at leserne skal få ett kort innblikk i hva som har skjedd mellom 2013 og fram til i dag, man må jo ikke miste tråden for å si det sånn, så jeg velger kort oppsumere det litt sånn punktvis her , i innledningen, også heller belyse punktene i egne innlegg etterhvert.
* 2012 / 2013 kjørte en kort periode for Eidsvågen Total Service / Kvikkass A/S
* Sykemldt ett års tid
* Dekkmann fra april 2014 og fram til nå
*Oppkjøring Mai 2014
* Forsvaret kaller (igjen) September 2014
Abonner på:
Innlegg (Atom)